En Kvinne først og fremst. Har jeg funnet min plass her i livet? Nope, ikke ennå. Men jeg begynner å komme meg.
Men jeg tusler langs stien “livet”, jeg ser jeg leser, jeg lærer og jeg føler. Og jo lenger inne på stien jeg kommer, jo mer innser jeg at denne veien er komplisert. Altså ingen “easy way out” her nei!
Kvinnen, meg i dag, er også mor, samboer og stemor. Og om ikke lenge fyller jeg 40 år. Dette ser jeg frem mot. Meget faktisk! Det er deilig for oss kvinner å bli modne. Mye av den keitete usikkerheten som var en del av piken, er blitt erstattet med noe annet. Ja, som jeg sa, modenhet. I dette ligger det trygghet, visshet og riktigere oppfatning av hvor i livet vi hører hjemme. I yngre dager brukte vi mye energi på bare å bli sett og da ikke som oss selv, men som verden ønsket vi skulle være. I dag er jeg ikke så opptatt av det, men missforstå meg rett, jeg er også i dag opptatt av idealer (dessverre) som “verden” har pålagt oss. Men jeg har også andre idealer enn før. Idealer som er viktig for meg.
